Om sosial angst.

Litt fakta om sosial angst som min far kom med til meg, tror han hadde funnet dette på dagbladet side sider. Siden dette er noe som omhandler min hverdag mye, tenkte jeg å skrive litt av det han hadde funnet.
Sosial angst

- Personer med sosial angst har en vedvarende redsel for å bli vurdert av andre mennesker.

- Angsten er så stor at den hindere en i enkle dagligdagse ting som å spørre om hjelp i butikken, ta bussen, delta i selskaper eller gå på jobben.

- En er redd for å dummeseg ut forran andre. For å unngå dette kan man velge å holde seg borte fra sosiale sammenhenger. Mange klarer aldri å innlede et parforhold.Andre ser seg nødt til å endre utdanningen eller slutte på jobben.

- Personer med sosial angst har en sterk angst for å gjøre noe sammen med andre. De har vansker med å holde en normal samtale og ønsker ikke noen form for oppmerksomhet rettet mot seg.

- Risikoen for isolasjon, depresjon og misbruk av alkohol eller andre rusmidler er stor. Flere velger å drikke seg til mot for å delta i sosiale sammenkomster.

- Sosial angst blir også kaldt for sosial forbi og sosial angstforstyrrelse.

- Symptomene kan utvikle seg til fullt panikkanfall med ubegrunnet frykt og trang til å rømme.

- Sosial angst debuterer oftest i 14 - 16 årsalderen. En regner med at debutalderen er under 20år hos 95 prosent.

- Symptomer
Angsten blir ofte utløst når vedkommende må:
-Snakke når fler mennesker er samlet, for eksempel i et selskap, på jobben eller skolen.
-Spise eller drikke på offentlige steder, som på kafeer, restauranter eller kantiner.
- Utføre noe når andre kan se eller høre det.
- Kommunisere eller komme i kontakt med andre mennesker.

- Slike og andre sosiale situasjoner kan utløse:
-Skjelving
-Rødme
-Svette
-Kvalme
-Diare
-Hodepine
-Munntørrhet
-Hjertebank
-Pustebesvær

-Årsak

-Traumatiske hendelser i barndommen, overgrep eller andre psykiske lidelser kan føre til sosial forbi.
-De fleste med sosial angst kan i midlertid ikke knytte diagnosen til en bestemt hendelse eller årsak.
-Undersøkelser har vist at arv kan være en faktor. Personer med sosial angst har ofte nær familie med andre former for angst eller depresjoner.
-Miljø kan spille inn. Det er for eksempel funnet sammenheng mellom veldig kritiske, overbeskyttende foreldre og sosial angst.

Om du føler deg mindreverdig, er det en stor sjanse for at andre ubevisst oppfatter deg på samme måte. Forskning viser at personer med mindreverdighetsfølelse sender ut signaler som gjør at andre faktisk behandler dem dårligere. Signalene kan være klare og uttalte eller mer subtile og sendt for eksempel gjennom kroppsspråk.
Selv velmenende personer vil komme til å behandle denne personen annerledels, som om personen ikke er så viktig. Dermed får personen bekreftet for seg selv at han eller hun er mindre verdt, og etableres en selvopprettholdene, ond sirkel.

Mennesker med sosial angst vil i det lengste unngå å få for mye oppmerksomhet. De er også overdrevent beskjedne, i en så stor grad at de opplever er sterkt ubehag ved å omgås andre. Hele 10 - 15 prosent av oss vil i løpet av livet oppleve å ha sosial angst. Sosial angst kan oppstå på ulike måter, noen mennesker har en medfødt sårbarhet for å få sosial angst. Det kan også komme dersom vi opplever for mye kritikk eller ydmykelse.
Det kan for eksempel handle om at andre hele tiden forteller oss hvor dumme vi er, eller at vi er blitt utsatt for mobbing. Overbeskyttelse kan også føre til sosial angst. Dersom man får erfarig med at man alltid får "slippe unna" sosiale situasjoner hvoer det er naturlig å føle en viss usikkerhet, får man ikke den nødvendige treningen som gjør at man føler seg i stand til å mestre situasjonene. I stedet tar man usikkerheten med seg, og fortsetter å unngå det man gruer seg for. Med andre ord, å unngå å utfolde seg i ulike situasjoner i livet, vil gjøre at en fortsetter å kjenne på nervøsiteten og usikkerheten hver eneste dag.
 Når det gjelder angst, er det viktig å utfordre seg gradvis, øve seg på å stå i ubehaget. Hvist tidligere vonde opplevelser hindrer at man våger å utfordre seg, kan bearbeiding av de vonde opplevelsene i terapi hjelpe. Unnvikelse forverrer lidelsen, eksponering samtidig som at man jobber med negative tankemønstre, fører til bedring.
Derfor er det viktig at man oppsøker de situasjonene som skaper ubehag. Samtidig er det viktig at den som sliter med sosial angst forteller seg selv positive og oppmuntrende utsagn, heller enn negative angstprovoserende utsagn.

Når du er så nervøs at du stammer, så redd at du rødmer eller så stresset at du tabber deg ut, er det lett å legge skylden på at det er omgivelsene. En tenker gjerne at det er omgivelsene som gjør at en blir stresset. Men så enkelt er det ikke. Dersom en opplever sosial angst kan en ikke uten videre skylde på omgivelser og mennesker rundt seg for det som en selv føler.

Sosial angst kan nemlig føre til at en kan bli overdrevent var i forhold til hva andre sier, gjør og mener, og en kan reagere sterkere på dette enn det egentlig er grunnlag for. larer en å minne seg selv om at det bare er angst, og ikke noe farlig, kan dette være til god hjelp for at en kan klare å stå i de krevende situasjonene.

Selv om en kan oppleve en lettelse over å ha unngått en situasjon som å slippe å snakke i klassen, vil en slik unngåelse på sikt bare føre til at en blir mer engstelig. Tvert imot vil det hjelpe om en lærer seg å trosse frykten og gjøre det en vegrer seg for. Selvsagt uten å overdrive. Det kan være en må jobbe med seg selv for å få til å snakke i klassen, men en trenger ikke å melde seg som elevråds representant.

Få selvtillit
Merker en at en har dårlig selvtillit og tro på seg selv, er dette et tegn å ta på alvor.
Det er viktig å finne ut hvorfor en føler det slik, men mest av alt finne ut hva som skal til for at en kan få det bedre. Gjennom gode sosiale opplevelser og en mer positiv holdning til seg selv, og ens egen sosiale kompetanse vil en opparbeide mer selvtillit.

Hvist en forteller seg selv at "jeg mester", at "dette gå bra", at "selv om jeg er nervøs, er ikke det så farlig", vil en utstråle noe helt annet enn hvis en forteller en selv at "jeg er håpløs", "ingen synes jeg er interessant å snakke med", "jeg er sosialt klønete", og så videre.
På godt og vondt fører måten en person tenker om seg selv til selvoppfyllende profetier i sosiale situasjoner.

Tips til bedre selvtillit:
-Fokuser på det du er god på.
-Sett deg realistiske mål, og sett opp delmål.
-Senk kravene til deg selv når du krever for mye.
-Tenk positive tanker. Legg merke til hva du har fått til, enn hva du ikke har fått til.
-Tenk på løsninger mer enn på problemer.
-Lær deg å snakke fint om deg selv og egen innsats til deg selv og andre.
-Lær deg å belønne egen innsats.
-Innhelt hjelp/støtte når det er nødvendig.